Hvor er alle lhbt’ene hen?

For noen går kjønnsrollekarusellen litt fort. Og bare for å si det, jeg klarer ikke å følge med på alle kategorier og begreper, men ser meg likevel som del av alliert majoritet. Misforstå meg rett. All honnør til dem med stålkontroll på alle fargekombinasjoner – mens jeg prøver så godt jeg kan å møte folk som den de er.

I klasserommet har det hendt at jeg har møtt elever som har vært så trygge på kjønnsidentiteten sin, at de har vært åpne på at de i så måte tilhører en minoritet. At det har skjedd i så stor grad at også jeg fikk det med meg, skjedde én gang i løpet av de nesten fire åra jeg jobbet i ungdomsskolen i forrige årtusen, den gangen for så lenge siden at ingen der sa jævla homo til hverandre, og der trans fortsatt var latterlig.

Det har også skjedd en håndfull ganger i de fjorten åra jeg har jobbet i videregående. Jeg skal være forsiktig med å generalisere ut fra dette småtteriet fra ulike provinsskoler på Østlandet, men noe vil jeg likevel si.

Det mest akutte først. I en ganske opphetet debatt om trans, kan en også få inntrykk av at det nå er et ras av forvirra unger og ungdommer som helst vil løse det de har av vansker gjennom å spise hormoner, skjære i kjønnsorganene sine eller begge deler. Jeg mener at en skal ha terskler for behandling, men dette raset kjenner jeg meg ikke igjen i, verken når det kommer til omfang eller innhold. Jeg velger å tro at det som er en økning, handler om at flere nå er med på at det ikke er latterlig.

De individene jeg har møtt, enten som lærer eller privatperson, har snarere bekreftet den historien som jeg alltid møter når jeg snakker med folk som har vært nødt til å ta valg utenfor boksen, at det er så til de grader vanskelig at det pinadø ikke blir gjort for moro skyld, og at det også avhenger av folka rundt akkurat hvor vanskelig det blir og hvor lenge det vanskelige vedvarer.

En gang feiret jeg nyttårsaften med fire godt voksne menn. Det var dem, mormora mi og jeg, og vi syntes det var så trivelig at vi gjentok det. Dette er menn som var tenåringer mens homofili fortsatt var straffbart. Menn som bor i helt vanlige hus på helt vanlige steder, går i helt vanlige butikker og lever så ordinære skattebetalerliv at en ikke skulle tro at de har vært der at de er blitt nektet adgang til egne barndomshjem fordi de har åpnet seg om at de forelsker seg i folk av samme kjønn.

En skulle heller ikke tro at de for ikke så lenge siden har hatt folk på eiendommen sin nattestid for å skrive dritt til dem i grusen på gårdsplassen. Men sånn har det altså vært. Og sånn er det fortsatt, for noen.

Når det også kan være sånn for dem som lever helt vanlige liv samtidig som de tilfeldigvis er homofile, kan en jo bare forestille seg det trøkket en utsetter seg for, en som i tillegg står i front i for eksempel den offentlige debatten om pride, trans og hele regnbuen. Kanskje kan flere gi de folka der litt slækk, også hvis stressnivået ikke tillater deltakelse i akkurat den paneldebatten.

Tilbake til klasserommet. Jeg var inne på at jeg har truffet forsvinnende få åpne homofile eller transpersoner i dem. Noe av grunnen til det er nok at jeg er ganske fjern. Noe tror jeg handler om at de som likevel er der, og som jeg noen ganger får øye på, kommer til å bli akseptert når de kommer dit at de åpner seg, men at de foreløpig ikke helt har funnet ut av det.

Noe tror jeg også handler om at de er redde for å tre ut i et åpent lende der jævla homo er like frekvent som jævla hore, og der mannsrollen er vel så klaustrofobisk som kvinnerollen.

Fordi jeg har jobba som lærer, har jeg vært så heldig å få lytte til det unge mennesker sier når de blir spurt om hvordan de opplever kjønnsrollen de er forventet å spille. Noe av det første gutta setter ord på, er at jenter har tilgang til et større følelsesregister enn dem. De kan være sinte eller glade, men helst ikke lei seg eller redde.

Jeg mener at vi er langt fra mål med likestilling fra et kvinne- og minoritetsperspektiv, men om vi hadde klart å rydde noe mer enn vi gjør når vi konserverer en giftig mannsrolle, så hadde ikke det vært så dumt for jentene heller, uansett legning.