Hvem skal utdanne lærere?

Det egentlige spørsmålet er hvordan en skal fylle gapet mellom teori og praksis. Jeg kommer til det. Men først kroner.

Jeg visste at det er dårligere lønn i lærerutdanninga enn feltet de utdanner til. Joda, professoren med  høyere utdanning enn lektoren, tjener mer. Men førsteamanuensisen, som også har doktorgrad, tjener ikke nødvendigvis bedre enn lektoren som er ansatt i skolen. Bare bedre enn universitetslektoren.

Så jeg visste at det var dårligere lønn, men ikke akkurat hvor mye dårligere. Og fordi jeg var så dum å si ja (en av de første sjefene jeg hadde, rådet meg til å si nei ni av ti ganger, og det var et godt råd) til en midlertidig deltidsstilling som lærerutdanner, fikk jeg en virkelighetssjekk på godt over hundre tusen kroner.

Godt over hundre tusen kroner vil det altså koste en lærer å undervise framtidige lærere kontra framtidige studenter.

Det er kanskje en viss logikk i dette. Jeg har ment at jo lavere i utdanninga en jobber, jo viktigere er jobben en gjør.

Misforstå meg rett. Vi gjør alle en viktig jobb akkurat der vi er, og fordi vi jobber i relasjonene og nuet, er det teit å sette noe opp mot noe annet, men jeg har nå likevel tenkt at begynneropplæringa er særlig essensiell, blant annet for at de elevene jeg jobber med ikke skal komme til meg ferdig knust fordi de for eksempel ikke fikk til å lese og skrive like kjapt som de andre.

Men sånn er det jo ikke. Det er en tendens til å tenke at jo eldre elevene er, jo mer viktigperer er de som jobber med dem. Eller? Uansett, sett ut fra lønning, kan vi kanskje være enige om at dette tar brått slutt når det kommer til lærerutdanninga.

Det er ganske underlig at kommunene betaler såpass mye mer enn staten. Hva kan det skyldes? Kanskje lærerorganisasjonene ikke har gjort en fullt så elendig jobb likevel? Eller er det forskerforbundene som har gjort en usedvanlig dårlig en? Det veit jeg lite om, men i skrivende stund er det uansett statsansatte som har godtatt et dårlig oppgjør, mens lærerorganisasjonene ikke har gjort det.

Nok av akkurat det. Det jeg vil fram til er konsekvensene. Er det noe lærerutdanninga får tyn for, er det avstanden til feltet den utdanner til. Det betyr den manglende brua mellom teori og praksis. Noe kan handle om organisering av nettopp praksis, og det som går igjen der er vel at det er for lite av den, kanskje også at lærerutdannerne er for lite til stede mens den pågår.

Noe annet kan handle om hvem det er som utdanner framtidige lærere. Hvis det er noe med brua mellom teori og praksis, klarer jeg ikke forklare det på en annen måte enn at for mange ikke kjenner praksis.

Det er to måter en kan bli kjent med feltet på. Jobbe der eller forske der. Mens framtidige leger og sykepleiere også bør blir undervist av folk som vasser fram og tilbake mellom klinikk og lab eller auditorium, bør framtidige lærere også bli undervist av folk som også står i klasserommet. Kanskje snakker jeg for min syke mor, for jeg har lenge ønsket meg en sånn stilling.

Men misforstå meg rett. Jeg mener ikke at alle må ha vært lærer for å funke som lærerutdanner. Det vil gi noen ess i ermet, men er ikke alt. Hvis du ikke har vært eller er lærer, så tror jeg at det er ganske sentralt at du tør å oppholde deg så lenge i felt at du faktisk klarer å veilede studentene dine eller sette dataene du samler inn i kontekst.

Ellers blir den såkalte empirien fort det IT-konsulenter kaller søppel inn, søppel ut. Hvis du tripper inn på en skole eller to, og sveiper med deg noe greier uten å snakke med folka som er der, så er det ikke sikkert at de folka kommer til å kjenne seg igjen hvis de noen gang leser den artikkelen. Og det i seg selv er ikke så alvorlig, men hvis du bruker den artikkelen for å underbygge et poeng i en forelesning for framtidige lærere, så kan det tenkes at du driver med vranglære. Sånn. Sånn kan det gå.

Jeg kjenner at jeg er på litt dypt vann her. Selvfølgelig er det masser av dyktige folk i lærerutdanninger landet over. Det er ikke det. Men gjentatte jumboplasseringer når studentene evaluerer utdanninga si, bør fortelle dem som har ansvaret at det er noe med systemet. En slags svikt, kanskje. Og den forklares som oftest med at det er for lite praksis.

For lite felt. Akkurat det der kommer ikke til å bli noe bedre hvis systemet fortsetter å gi lærerutdannerne så dårlig lønn at ikke engang underbetalte lærere ser grunn til å bytte beite.