Neglisjering av videregående opplæring

Første gang jeg la merke til at videregående er et neglisjert skoleslag i Norge, var da jeg trålte norsk skrivevurderingsforskning mens jeg skrev masteroppgave om vurdering av skriftlig eksamen. Den gangen var det ikke så mye nyere norsk skrivevurderingsforskning i det hele tatt, men hullet var mest åpenbart når det kom til videregående opplæring.

Ekstra paradoksalt var et funn i forskningen som fantes: at vurderingspraksisen i videregående er mindre enhetlig enn i grunnskolen. Vi er altså mer uenige om hvilke karakterer som skal settes i videregående. Det trengs altså mer forskning på oss enn på dem som er mer enige, eller?

Siden den gang har det skjedd mer, og kanskje hadde jeg bare uflaks som trengte å lese meg opp på akkurat skrivevurderingsforskning. Likevel tenkte jeg den gang at det kunne se ut til at forskning på eller i grunnskolen var mer utbredt enn i videregående.

Det kan være flere gode grunner til forrangen, men det bidrar uansett til opplevelsen av å bli glemt. Det gjelder ikke bare forskning. I denne omgang nøyer jeg med ett annet område der vi er neglisjert, nemlig i smitteveilederen.

Trafikklysmodellen er et annet navn for smittevern i skolen. Det må ha vært en nøtt for dem som skulle snekre sammen denne at det er så mange elever i trange norske klasserom. De tok det nok som en utfordring, for vips, så var krigsmetaforen kohort et faktum, og etter at klasser ble til kohorter, kunne vi kalle det som skjer i skolen for smittevern. Vi skulle kanskje se for oss de unge lovende som romerske soldater i stolt viruskamp, og ikke få øye på dem i virkeligheten, der de sitter så mange og så trangt.

Nøtta kunne kanskje også framstå mer spiselig om man lukket øynene for videregående opplæring. Jeg har elever som tilhører seks såkalte kohorter hver, og hver av dem er på rundt 30 elever. Det gir 180 nærkontakter. Bevares, det står i smitteveilederen at de skal ha faste plasser i klasserommet, men om det skulle skje at noen skulle få tid til overs og faktisk tildele disse plassene, hvilken betydning har det når rommet allerede er for trangt og ventilasjonen like dårlig som den alltid har vært?

Det er en tung bør på unge skuldre, som kunne ha vært lettet. Vi trenger en veileder som tillater at også skoleelever får lov til å holde meteren, men den gang ei. Det viste seg nemlig i våres at hjemmeskole ikke var så bra, spesielt ikke for de yngste.

Derfor blir ikke egenarten til videregående opplæring bare neglisert når det kommer til kohort-tankegangen, men også når det gjelder aversjonen mot hjemmeskole. Fordi det ikke funker for de yngste, skal også de eldste skoleelevene, som flyter mellom kommuner på skolebuss, se å komme seg på skolen.

Da bremsen ble satt inn mot rødt nivå i videregående skole, kom nemlig denne begrunnelsen fra FHI: «innføring av rødt nivå begrenser elevers rettigheter til utdanning». Når eksempelvis annenhver dag med digital hjemmeskole begrenser rett til utdanning, ja, da vet vi at det er svak tro på digitaliseringstoget som har brast gjennom opplæringsbransjen aldri så lenge. Kanskje er FHI inne på noe? Det er noe å ta tak i når korona-teppet letter. I mellomtiden hadde det vært fint å få en tilpasset veileder.

Det er gode grunner til å komme tilbake til det som kan se ut til å være en systematisk neglisjering av videregående opplæring. Jadda, jeg vet at det var et Lied-utvalg og at det kommer en Stortingsmelding om oss til våren. Er vi med på partnerskapsordning for å styrke lærerutdanninga? Nasjonale prøver og lærernorm driver vi ikke med, noe som er like greit. Elever har høye nok skuldre som det er, og lærernormen ser visst bare ut til å føre til oppsigelse av rådgivere og administrativt ansatte.

Derimot fins det en interessant satsning på veiledning av nyutdannede lærere. I årets statsbudsjett ble det bevilget 62 millioner kroner her, til grunnskolen. Det kunne ha vært en gladsak, om det ikke var for at det også finnes en og annen nyutdannet lærer med praksissjokk i videregående skole.

Tilbake til dette trafikklyset og ønsket om å bli sett i videregående. Den viktigste grunnen til at vi ønsker det, er at vi ikke ønsker stengte skoler. Får myndighetene bestemme at vi skal henge og slenge stort lenger nå, styrer vi altså likevel mot det, flere stengte videregående skoler.